GRIMM BRØDRENE

Title:DEN FATTIG OG DEN RIKE
Subject:FICTION Scarica il testo


Brødrene Grimm

Den fattig og den rike


I gamle, gamle dager, da den kjære Gud kom ned på jorden iblant og gikk omkring blant menneskene, traff det seg slik en kveld at han var trett. Det ble natt før han fant herberge, men så kom han til et sted der det stod et hus på hver side av veien. Det ene huset var stort og vakkert, det andre lite og fattigslig. I det store bodde en rik mann, men i det vesle bodde en fattig. Da tenkte Gud: - Jeg banker på hos den rike, for der er jeg ikke til byrde.

Da den rike hørte at det banket på døren, åpnet han vinduet og spurte hvem det var. - Det er en som gjerne vil ha nattly, svarte ferdesmannen.

Den rike mannen så på ham, men den kjære Gud hadde på seg slitte klær og så ut som en hjemløs stakkar, og derfor ristet rikingen på hodet og sa: - Her kan du ikke være! Hele huset er fullt av korn og grønnsaker, og hvis jeg skulle gi nattely til alle som banker på døren min, måtte jeg nok snart ta tiggerstaven selv. Du får skaffe deg hus et annet sted. Så smelte han igjen vinduet og lot den kjære Gud stå utenfor.

Gud snudde ryggen til ham og gikk tvers over veien til det vesle huset. Han banket på døren, og den fattige åpnet straks og bad ferdesmannen komme inn. - Du får bli her i natt, sa han. - Det er mørkt snart, så du kommer ikke lenger i dag.

Det likte den kjære Gud, og så gikk han inn. Kona til den fattige gav ham hånden til god dag og bad ham ta til takke med det de hadde. Det var ikke så mye, sa hun, men de delte så hjertens gjerne med ham. Hun satte over potetene, og mens de kokte, melket hun geita. Så hadde de både å spise og drikke. Da maten var ferdig, satte den kjære Gud seg til bords med dem, og den simple kosten smakte godt, fordi ansiktene var så vennlige.

Da de hadde spist, vinket kona på mannen og hvisket: - Vi kan ligge på høy i natt og la den stakkars ferdesmannen få sengen. Han trenger til å hvile ut, for han har gått hele dagne.

- Gjerne det, svarte mannen. - Jeg skal si det til ham. Så gikk han til den kjære Gud og sa at han skulle ligge i sengen og hvile seg ordentlig ut.

Den kjære Gud ville ikke ta sengen fra de to gamle, men de gav seg ikke før han la seg i den. SÅ bredde de høy på gulvet til seg selv.

Neste morgen stod de opp i grålysningen og gjorde i stand mat til gjesten, det beste de hadde. Da solen skinte inn gjennom det lille vinduet, stod den kjære Gud opp og spiste. Så ville han gå, men i døren snudde han seg mot dem og sa: - Siden dere er så fromme og gode, skal dere få ønske tre ganger. Jeg vil oppfylle ønskene.

Da sa den fattige: - Jeg har ikke andre ønsker enn å bli salig, og at vi to gamle skal være friske og ha det daglige brødet vårt så lenge vi lever. Noe tredje ønske har jeg ikke.

Da sa den kjære Gud: - Vil du ikke ønske deg et nytt hus? - Å jo, sa mannen, - kan jeg få det, så vil jeg nok gjerne det.

Og den kjøre Gud oppfylte ønskene og gjorde det gamle huset til et nytt. Så velsignet han dem og gikk videre.

Det var alt langt på dagen da den rike stod opp. Han gikk bort til vinduet, og der så han et pent, nytt hus med røde takstein der den gamle stua hadde stått. Han gjorde store øyne, ropte på kona sin og sa: - Hva i all verden er dette for et under? I går kveld stod det en gammel, elendig stue der borte, og i dag ser jeg et helt nytt hus! Spring bort og spør hvordan det har gått til. Kona gikk over veien og spurte den fattige, og han fortalte:

- I går kveld kom en ferdesmann og ba om husly. Og i dag da han gikk, lot han oss ønske oss tre ting. Vi ønsket evig salighet, sunnhet og det daglige brød så lenge vi lever, og så et nytt hus istedenfor det gamle.

Kona skyndte seg tilbake og fortalte mannen hvordan det hang sammen. Da sa han: - Jeg kunne rive og slite meg selv i sund, så arg er jeg. Hadde jeg bare visst det! Fremmedkaren var først her og bad om husly, men jeg viste han bort.

- Skynd deg til hest, sa kona. - Kanskje du når ham igjen, og så får du nok tre ønsker, du óg.

Den rike gjorde som kona sa. Han kastet seg på hesten og red av sted, og det varte ikke lenge før han hadde nådd igjen ferdesmannen. Nå snakket han pent med ham og bad ham ikke være vond fordi han ikke hadde sluppet ham inn straks, kvelden i forveien. Han hadde lett slik etter dørnøkkelen, sa han, og imens hadde fremmedkaren gått. Men kom han tilbake samme veien, måtte han endelig ta inn hos han.

- Ja, sa den kjære Gud, - kommer jeg tilbake en gang, skal jeg gjøre det.

Så spurte den rike om han kunne få oppfylt tre ønsker, slik som grannen hadde fått. Ja, sa den kjøre Gud, det kunne han nok få. Men det ville ikke bli til noe godt for ham, så han burde heller la være å ønske. Den rike mente a than skulle nok finne på noe som var til lykke, bare han viste at det ble oppfylt. Da sa den kjære Gud: - Ri du bar ehjem, og tre ønsker skal du få oppfylt.

Nå hadde den rike fått det som han ville, og så red han tilbake. Han grunnet svært på hva han skulle ønske seg, og mens han satt slik fortenkt og lot tømmene henge, tok hesten til å springe på egen hånd. På den måten ble han revet ut av tankene sine og kunne ikke samle seg igjen. Han klappet hesten på halsen og sa: - Rolig, Blakken! Men den gjorde byks på byks, og til slutt ble mannen sint og skrek: - Å, gid du knekket nakken! Ikke hadde han sagt det før han lå i bakken, og hesten var død og rørte ikke på seg. Det var det første ønsket.

Mannen var sparsommelig, så han ville ikke miste salen. Derfor spente han den løs og slengte den over ryggen, og så gikk han videre. - Du har enda to ønsker, trøstet han seg med. Så drog han langsomt bortover den støvete landeveien. Det led mot middag, og solen brant. Han var gretten og trett, for salen var tung, og han visste ennå ikke hva han skulle ønske seg. - Om jeg så ønsker meg alle rikdommene og skattene i hele verden, sa han ved seg selv, - så blir det både det ene og det andre jeg heller ville ønske baketter. Jeg får stelle meg slik at jeg aldri får mer å ønske. Så sukket han og sa: - Bare jeg var som den bonden som hadde fått tre ønsker oppfylt. Han greide seg godt, for han ønsket for det første en mengde øl. For det andre ønsket han så mye øl han kunne drikke, og for det tredje en tønne øl attpå.

Gang på gang syntes han at han hadde funnet på noe lurt, men hver gang var det for lite når han tenkte bedre etter. Så husket han på kona si, hvor godt hun hadde det. Nå satt hun hjemme i den kjølige stuen og spiste. Han ble riktig arg, og uten at han visste av det, sa han: - Gid salen var hjemme og kona satt fast på den, så slapp jeg å gå her og slepe! Med det samme han hadde sagt det siste ordet, var salen vekk. Han skjønte at det andre ønsket var oppfylt, men nå ble han varm om ørene. Han la på sprang, for han ville stenge seg inn i kammerset sitt og tenke på noe riktig stort til det siste ønsket.

Men da han åpnet stuedøren, satt kona i salen midt på gulvet. Hun kunne ikke komme løs, og hun skrek og jamret. - Gråt ikke, sa mennen. - Nå skal jeg ønske alle rikdommer i hele verden til deg! Bare bli sittende!

Men da skjelte hun ham ut for en tosk og sa: - Hva skal jeg med all verdens rikdom når jeg sitter fast på en sal? Hvis du ønsket meg på salen, får du ønske meg av igjen og.

Og det måtte han gjøre, enten han ville eller ikke. Det tredje ønsket måtte bli at hun skulle komme løs av salen igjen, og det øsnket ble også oppfylt. Så fikk han ikke annet igjen for ferden sin enn bry og ergrelse, skjellsord og tap. Men den fattige levde lykkelig og glad til sin salige ende.


...

  • Libri.it

  • Libri.it